Vaccinius

Tuesday, 19 June 2018

Min usynlige venn

Jeg er hypnotisert, og jeg har en usynlig venn. Jeg mener hun er Ingrid Alexandra. Eller kanskje også Marion. Jeg evner ikke å oppleve henne, men hun er i stand til å dytte på meg, så jeg mister balansen, litt, eller faller, om jeg er svært beruset, og hun kan umiddelbart gjøre meg oppmerksom på tillegg hun gjør i tegningene mine. Hun har slått hull i bunnen av en malingsboks jeg holdt på med, hva jeg ikke merket før maling begynte å dryppe. Og hun har flere ganger stått sammen med meg på kjøkkenet og puffet ut filterholderen fra kaffekannen uten at jeg merket det, slik at det ble søl av kaffetraktingen. Det er hun som ødelegger tegningene mine. Hun er selv hypnotisert.

Nå mener jeg hun er gitt å sove i sengen min. Og det er farlig, selvsagt, for hun kan voldtas og drepes, og det på en sånn måte at jeg blir gjort skyldig, ved det at der er spor etter henne hos meg. Så å gjøre er de kapable til, de som kontrollerer henne, og meg. Jeg har likevel kommet til at jeg vil gi henne en egen tannbørste og pute og dyne. Hun er pike, og hypnotisert og redd. Jeg vil ikke merke henne i sengen. Men hun vil merke meg.

No comments:

Post a Comment

Time on this blog is Norwegian time. ♫♪

Here are some symbols one may copy and use in the comment:

ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ⦿ ◉

Welcome be to leave a message, 
serious, or just for fun. ~ 
Kindly do no harm or damage: 
State your name. And kiss The Son.